Stønna, stunda, nuet...

Ta vare på stønna

slæpp´a inn når´a banker på.

Rødd plass åt døkk midt i søkna,

for stønna er her og nå.

 Le´a sætta sæ litt nedpå,

uansett håssen´a er.

Noe har´a å gi dæ,

Det er derfor ho er her.

 Ta gøtt vare på stønna,

og takk for den tida ho satt,

før akkurat dænna eine,

- ho kommer aldri att.

 Du trudde lengi at stænna

var nåe du skulle få

bære du engong var ferdig

med det du dreiv på med nå.

 Du fekk aldri tid tel å oftne,

de gongen da ho banke på,

og skjønte for seint at stønna
støtt er her og nå..."

Hans Ludvig Fredheim